Skriftstørrelse

Hopp til her
  • Hjem
  • Om oss
  • Nyhetsarkiv
  • Hvordan beskytte vår mentale helse ved Covid-19 - publisert 17.3.2020 kl. 20:00

Hvordan beskytte vår mentale helse ved Covid-19 - publisert 17.3.2020 kl. 20:00

Vi er alle i en stressende og vanskelig situasjon nå. Kommunens nyansatte psykolog, Mari Abrahamsen Østhassel som selv er i hjemmekarantene har brukt tiden godt. Her er en liten bruksanvisning hun har skrevet for god mental helse. Les den i ro og mak, og når du er ferdig må du prøve å tenke på noe annet enn korona en stund. Lykke til :-)

Sosial isolasjon


  1. Sosial tilbaketrukkenhet og isolasjon over tid medfører økt risiko for utvikling av psykiske lidelser. Man vet at fysisk nærhet til de man er glad i stimulerer produksjonen av et tilknytningshormon som gir følelse av trygghet, tilhørighet og velvære. Denne perioden gjør oss derfor ekstra sårbare, da fysisk kontakt anbefales unngått.
    Tiltak: Sett av mer tid til sosiale møter digitalt. Gjør hverdagslige ting sammen over sosiale media, som å ha en kaffe med en kollega, middag med foreldre eller brette klær sammen med en venn - online!
  2. Vi mennesker speiler oss ubevisst i andres reaksjon på oss selv hele tiden. Så når vi nå beveger oss i det offentlige rom kan selvfølelsen potensielt sett påvirkes negativt, siden hjernen ubevisst kan feiltolke hvorfor man blir unngått av andre og holdt avstand fra.
    Tiltak: Når man går ut i det offentlige rom kan vi prøve å bli bedre på å hilse på hverandre med anerkjennende blikk, smil, nikk og vink. Vi kan oppføre oss slik man gjør på sjøen hvor alle i båt hilser på hverandre fra avstand.

Døgnrytme og rutiner

  1. Når hverdagsaktiviteter, jobb og skole plutselig skal foregå hjemme vil det kunne forstyrre de signalene hjernen vanligvis forholder seg til og skade døgnrytmen. Man må kanskje ikke stå opp til samme tid lengre, du foretar kanskje ikke de samme morgenrutinene og jobb og aktiviteter trenger kanskje ikke å foregå på et bestemt klokkeslett. Kjøleskapet og godteriskuffen blir veldig tilgjengelig, og det kan bli vanskelig å holde på faste måltider. Mangel på kontinuitet, forutsigbarhet og rytme i hverdagen kan føre til søvnforstyrrelser og over tid ha negative konsekvenser for den psykiske helsa vår.
    Tiltak: Senga og soverommet bør ikke brukes som hjemmekontor eller oppholdssted for TV og serier. Senga bør forbeholdes søvn og sex. Dette er for å ikke skape forstyrrende assosiasjoner med soverommet når man skal legge seg, da det kan vanskeliggjøre innsovningsprosessen. Ha på alarm og stå opp til samme tid hver dag, og forsøk å holde på rutinene dine. Forsøk å ha faste måltider med frokost, lunsj og middag til nokså samme tid hver dag.
  2. Å være mye innendørs fører til at man får mindre sollys og dermed mindre D-vitamin, som kan medføre tretthet. Lys er også noe hjernen bruker til å regulere døgnrytmen og produksjonen av melatonin, som gjør oss søvnige på riktig tid. I tillegg er sollys også med på å øke produksjonen av serotonin, som er et stoff som gir deg følelser av glede og velvære.
    Tiltak: Spis fisk eller ta tran for å få nok D-vitamin. Prøv å komme deg ut minst én gang hver dag. Her er vi heldige i Farsund kommune med den fantastiske naturen vår og mange områder hvor man kan få nyte frisk luft uten å støte på så mange andre.
  3. Redusert fysisk aktivitet, kombinert med fysisk avgrenset og inaktiv livsstil, har også negative konsekvenser for både den fysiske og den psykiske helsa vår.Tiltak: Ha som mål å være i fysisk aktivitet hver dag. Det kan være i form av en tur på stranda, danse i stua, finne et digitalt treningsprogram på nett eller gjøre husarbeid. Men få opp pulsen! Det gjør hjernen glad og kan beskytte deg mot angst og depresjon.
Stress, angst og psykologisk uro
  1. I situasjonen man befinner seg i nå er det viktig å vite at det er helt naturlig å føle på angst. Det er en respons vi er utstyrt med for å beskytte oss selv når vi blir utsatt for farer eller trusler. Mediebildet dekkes av overskrifter, og noen kan være mer skremmende enn andre. Det er forståelig at mange blir bekymret. Man kan bli redde for å gå glipp av viktig informasjon og nyheter kan derfor bli altoppslukende. Tiltak: Oppsøk gode kilder til informasjon og sett av begrenset tid til å bli oppdatert. Du trenger å bli oppdatert, men den informasjonen trenger ikke å smøres ut over hele dagen og farge hele tilværelsen i hjemmet. Om du setter av fastsatte tider hver dag for å sjekke nyhetsbildet vil du få mer tid og mentalt overskudd å bruke på aktiviteter du vanligvis liker. Hvis du bekymrer deg mye kan du prøve å tenke på at angsten din har en funksjon. Den beskytter deg og du kan dempe den ved å «bruke» den konstruktivt ved å forholde deg til de nasjonale retningslinjene for smittevern.
  2. Mange voksne kan ha behov for å la TV-en stå på hele tiden eller sjekke telefonen for nyheter jevnlig. Barn har ofte større vanskeligheter enn voksne til å sortere informasjonen her. De følger også mer med på de voksnes kroppsspråk, og måten voksne snakker om det på, for å vurdere hvor bekymret de bør være. Tiltak: Hvis du har barn i hus er det kanskje ekstra viktig at TV-en ikke står på med nyheter hele dagen og at du ikke sitter for mye på telefonen. Snakk med barna. Finn ut av hva de lurer på. De har nok mange spørsmål og en livlig fantasi. Hjelp dem å få et riktig bilde av situasjonen uten å skape overdreven frykt. Supernytt på NRKSuper gir veltilpasset informasjon til barn, som man kan se sammen med dem.
  3. Hverdagen kan for noen oppleves som mindre meningsfull når man ikke har mulighet til å være sammen med venner på samme måte, drive med aktiviteter man pleier eller bidra til samfunnet slik man pleier. Tiltak: Selv om du ikke har mulighet til å gjøre ting på samme måte i denne perioden bidrar du med noe veldig meningsfylt ved å forholde deg til de nasjonale smittevernsreglene. Du er med på å forebygge at andre kan bli syke og kan potensielt sett redde liv. Det er meningsfylt det! Og selv om situasjonen fortsatt er uoversiktlig vil samfunnet vårt på et tidspunkt komme tilbake til normaltilstand igjen, men inntil da er du med på å skrive historie.

Maria Abrahamsen Østhassel

I HJEMMEKARANTENE: Psykolog Mari Abrahamsen Østhassel er selv i hjemmekarantene.

  • Last updated on .

Besøksadresse

Åpningstider mandag - fredag: kl. 8-15
Brogaten 7, 4550 Farsund

Postadresse

Farsund kommune
postboks 100, 4552 Farsund

Kommunenummer: 4206
Organisasjonsnummer: 964 083 266

Kontakt oss

Telefontid mandag - fredag: kl. 8-15
Sentralbord: 38 38 20 00

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Om nettstedet

Ansvarlig redaktør: Rådmann Ståle Manneråk Kongsvik
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Personvern og informasjonskapsler

Følg oss

Logg inn

Logg inn