Hva er gjødslingsplan?

Gjødslingsplanen er et verktøy for å tilpasse gjødselmengden til blant annet vekst, avlingsnivå, driftsform, jordtype og klima. Gjødslingsplan er et viktig redskap for økonomisk og miljømessig tilpassing av drifta på gården. 

Les Forskrift om gjødslingsplanlegging på LovData.  

Hvem skal ha gjødslingsplan?

Alle foretak som disponerer jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, skal ha gjødslingsplan.

Hva skal gjødslingsplanen inneholde?

I forskrift om gjødslingsplanlegging stilles det krav til utforming av gjødslingsplanen. Den skal bygge på:  

  • jordanalyser som ikke er eldre enn åtte år
  • kart med målestokk som tydelig viser skifteinndelingen  

Det er foretakets ansvar å sørge for at jordprøvene blir fornyet, og tegne inn skiftene på kart.
Til arbeidet kan du for eksempel bruke gårdskartet fra NIBIO.  

Hvor ofte må du jordprøver?

Representative jordprøver skal i hovedsak tas hvert 4. – 8. år.  

Hva slags prøver skal tas?

Det skal minimum rekvireres analyser for pH, fosfor, kalium, glødetap eller gis skjønnsmessig vurdering av moldinnhold.  

Fritak fra gjødselplan

Kommunen kan gi dispensasjon fra kravet om å ha gjødslingsplan dersom det er 5 gjødselsdyrenheter (GDE) eller færre og dersom gjødslinga er særs ekstensiv. Ekstensivt jordbruk er jordbruksdrift med liten innsats av arbeidskraft og kapital per flateenhet slik at jorden gir liten avkastning.

I utrekning av GDE blir beiting utenom spredeareal trukket fra. For dyr som bare beiter i utmark, blir det beregnet at de ikke utgjør noen GDE i forhold til kravet om gjødselsplan. For dyr som beiter deler av tiden utenfor spredearealet blir det gjort en fordeling mellom fôropptak på spredearealet (inkl. tilleggsforing) og fôropptak utenom spredearealet (utmark og innmarksbeite som ikke er godkjent spredeareal) for å beregne tall GDE.

Spredeareal = fulldyrka og overflatedyrka areal. Kommunen kan i tillegg godkjenne innmarksbeite som spredeareal.