Hva er BTI?

TIDLIG INNSATS, som handler om å oppdage og følge opp med innsats i tidlig alder, og å oppdage bekymring tidlig i et risikoforløp. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet/ungdommen/familien eller miljøet i barnehagen/skolen eller fritiden, som skaper utfordringer. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen har derfor en sentral plass i å oppdage og følge opp. 

SAMORDNING AV TJENESTENE, som handler om å skape et helhetlig og sammenhengende system, mellom kommunens ulike tjenester og brukeren. Strukturen i BTI skal legge til rette for at det blir sammenheng i og mellom tjenestene og brukeren, uten at det blir brudd i oppfølgingen.

BRUKERMEDVIRKNING, som handler om at de kommunale tjenestene legger til rette for at gravide, barn, unge og deres foreldre involveres i samarbeidet så tidlig som mulig. Det skal legges til rette for at foreldre og brukere enkelt kan komme i kontakt med aktuelle virksomheter/tjenester, ved bekymring for egne eller andres barn. Kommunens tjenester skal være oversiktlige og forutsigbare.

 

Hvem gjelder BTI for?

Bedre tverrfaglig innsats gjelder for alle ansatte som jobber med barn, unge og deres familier. Eksempler er skoler, barnehager, helsestasjonen, barnevern og voksentjenestene som jobber med de foresatte.

Hvorfor BTI

Målet er å gjøre det offentlige tjenestetilbudet mer effektivt for utsatte barn, unge og familier. Målgruppen for BTI-modellen er barn og unge som har behov for hjelp, støtte og oppmerksomhet i korte eller lengre perioder i livet. Målgruppen er 0 til 23 år.

Modellen er opprinnelig hentet fra Danmark og er gjennom åtte pilotkommuner tilpasset norske forhold. Den danske modellen var i utgangspunktet rettet mot barn og unge i familier med rusmisbruk eller sinnslidelser. Den norske har fått et bredere nedslagsfelt og omfatter i prinsippet alle former for bekymringer, både små og store.

Hvordan

Tidlig innsats innebærer å gjøre en mest mulig treffsikker identifisering av risikoutsatte barn og unge, samt å sette i gang tiltak så tidlig som mulig.

Basistjenester, som barnehage og skole, har en viktig rolle i BTI. Dette gjelder både rollen med å identifisere barn i risiko og å iverksette tiltak tidlig. Men oppgaven med å identifisere barn som bekymrer vil også være et ansvar for andre tjenester, både hjelpetjenestene rettet mot barn (helsesykepleiere, pedagogisk-psykologisk avdeling og barnevern) og tjenester rettet mot voksne.

Voksentjenestene har et spesielt ansvar med å identifisere barn som pårørende.
BTI-modellen beskriver prosesser i tjenesteapparatet.
De fire prosessene er:

  • Identifisering
  • Lokal innsats
  • Tverretatlig samarbeid
  • Komplekst samordning/barneverntjeneste

Informasjon til foresatte/pårørende

Voksne kan være en avgjørende forskjell for barn og unge som har ekstra behov for hjelp og støtte. Bedre tverrfaglig innsats (BTI) skal øke bevisstheten hos de ansatte i Farsund kommune som jobber med barn og unge. Noen av disse barna eller ungdommene har behov for ekstra oppmerksomhet og støtte i korte eller lengre perioder av livet. BTI skal sikre en tidlig innsats og medansvar for disse barna. Modellen består av rutiner og prosedyrer – samt ulike verktøy (se også under).

Det er viktig at ansatte handler raskt, i samarbeid med den det gjelder og deres foreldre. Dette gjelder blant annet i barnehager, skoler, helsestasjon, PPT og barneverntjenesten. Der det er behov for innsats fra flere instanser skal det koordineres godt.

I Farsund kommune skal disse rutinene og prosedyrene være felles for skoler, barnehager og andre instanser. På denne måten blir det oversiktlig og trygt for de ansatte, men også for barn, unge og deres foreldre.

  • Nivå 0: Her involveres ansatte i barnehage, helsestasjon og skole, samt foreldre.
    Medarbeiderne kan hente råd og veiledning hos hverandre.
  • Nivå 1: Her involveres ansatte i barnehagen, helsestasjonen og/eller skolen.
    Ledelsen er nå informert om saken. Foreldre skal være informert.
  • Nivå 2: Her involveres en eller flere hjelpetjenester, som f.eks. PPT.
    Foreldrene må samtykke til dette.
  • Nivå 3: Her er det behov for et bredt samarbeid med ulike instanser. Når f.eks. barnevernet eller andre sentrale hjelpetjenester er involvert. Foreldrene må samtykke til dette samarbeidet.