Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Formålet med BPA er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv.

Hvem kan få BPA?

For å ha rett til å få bistanden organisert som BPA må du være under 67 år, ha behov for bistand ut over 2 år og mer enn 32 timer per uke. Er hjelpebehovet ditt mellom 25 og 32 timer per uke, har du rett til BPA dersom kommunen ikke kan dokumentere at BPA-organisering vil være vesentlig dyrere for kommunen sammenliknet med de ressurser kommunen ellers ville brukt på tjenestetilbud til deg.

Kommunen vurderer bistandsbehovet, og skal i samarbeid med den enkelte pasient eller bruker vurdere om det skal tilbys tjenester i form av BPA.

Når praktisk bistand og opplæring organiseres som BPA, er det brukeren selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet assistentene utfører. Det er et krav at arbeidslederrollen blir forsvarlig ivaretatt.

Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Hvordan får man BPA?


Send inn søknadsskjema

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) enten du får innvilget BPA eller ikke. Vedtaket skal være begrunnet, og inneholde informasjon om klageadgang og klagefrist.

Du kan klage på vedtaket

Hvis du ikke er fornøyd med vedtaket du har fått, kan du klage.

Klagen sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, blir saken sendt videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Det finnes pasient- og brukerombud i alle fylker. Der kan du henvende deg dersom du har behov for råd, veiledning og informasjon om rettigheter som bruker eller pårørende.

 

Aktivitetstilbud

Aktivitetstilbudene gir tilbud om aktivisering, trening og sosialt samvær til hjemmeboende personer som på grunn av sykdom, fysisk eller psykisk funksjons-nedsettelse, rusproblemer, alderdomssvekkelse eller andre årsaker har behov for tilrettelagt aktivitetstilbud. Her kan du delta i ulike aktiviteter, eller rett og slett nyte sosialt fellesskap med mange andre.

Formålet med tilbudene er:

  • Gi deg et sosialt tilbud med samvær, hygge og opplevelser i trygge omgivelser
  • Bidra til å heve eller vedlikeholde funksjonsnivået slik at du kan bo i eget hjem så lenge som mulig
  • Sysselsetting/aktivisering ut fra dine evner og interesser
  • Deltakelse i ulike aktiviteter
  • Avlaste dine pårørende dersom de ivaretar omsorgsoppgaver for deg

For å få et aktivitetstilbud så må du:

  • bo i kommunen
  • ha behov for å komme deg ut av en isolert tilværelse
  • ha behov for sosialt samvær
  • trenge rehabilitering/habilitering
  • eller ha pårørende som har behov for avlastning

Tjenestene kan omfatte:

  • Sosialt samvær og aktiviteter individuelt eller i grupper
  • Henting og hjemkjøring
  • Enkle måltider/middag
  • Fysisk aktivitet/trim
  • Tilbud om tilrettelagte aktiviteter
  • ADL trening med fokus på mestring og vedlikehold av ferdigheter
  • Tilbud om hår- og fotpleie
  • Bruk av sanserom
  • Tilbud om ulike arrangementer med eksterne underholdningsgrupper og frivillige organisasjoner (musikk, teater o.l.)
  • Tilbud om å delta ved arrangementer som juletrefest, høstfester o.l. hvis disse arrangeres på dager du har plass på dag/aktivitetstilbudet.
  • Deltakelse på dagsturer

Sansehage

 Eldre:

Sterk og stødig:

Ukentlig gratis trening i Alcoahallen

Inaktivitet er en av de store truslene mot selvhjulpenhet og fungering i hverdagen for mange eldre, og en alvorlig konsekvens er fall og fallskader. Forskning viser at det nytter å forebygge funksjonssvikt, fall og fallskader hos utvalgte grupper eldre. For hjemmeboende eldre med begynnende funksjonssvikt er trening med fokus på styrketrening og balanse det tiltaket som har vist seg å ha best effekt.

Målgruppe: 55 år+

Mer info: https://nb-no.facebook.com/sterkogstodig/

 
Demente:

Dagtilbudet på Listaheimen

Mennesker med funksjonsnedsettelser:

Aktivitetshuset:
 

Gir tilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser.

VIA (venner i aktivitet):

Treningstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelse. Tilbudet er ukentlig i Alcoahallen og er et samarbeid mellom kommunen og FLIK.

Mer informasjon finner du her: https://flik.club/via/om-via/

Psykisk helse og rus:

Treffpunktet:

SOA:

SOA står for «Sammen Om Arbeid», et arbeids- og aktivitetstilbud i regi av psykisk helse og rustjenestene i Farsund kommune. SOA har pt. tilhold i kommunens lokaler i Farøyveien 4 og er et aktivitetstilbud til mennesker som av ulike årsaker ellers ikke er aktive på dagtid. Det er mulighet for ulike aktiviteter og også mindre arbeidsoppdrag ute i lokalsamfunnet.

Mål:

  • En meningsfull hverdag
  • Motivere til deltakelse i skole og ordinært arbeid

Egelandsgruppa:

Aktivitetstilbud en dag i uka til mennesker som av ulike årsaker ellers ikke er aktive på dagtid. Aktivitetstilbudet er i regi av psykisk helse og rustjenestene i Farsund kommune. Mye uteaktivitet.

Mål:

  • En meningsfull hverdag
  • Motivere til deltakelse i skole og ordinært arbeid

Aktivitetstilbud til barn og unge

MOT er en ungdoms og samfunnsbygger som styrker ungdoms bevissthet og mot – til å leve, bry seg og si nei. I kommunen drives hovedarbeidet i form skolebesøk på de ulike trinnene på Lista og Farsund ungdomsskole. Flere lag og foreninger er også med i MOT. I tillegg arrangerer MOT fotball- og skiturer, konserter, sjørøverturer og er med i mange andre arrangementer i kommunen.

Målgruppen er elever på 7. trinn og i ungdomsskolen

Målet er å styrke ungdoms robusthet og livsmestring

 

Mer informasjon: https://www.mot.no/om-mot/kort-om-mot/

Habilitering, rehabilitering og behandling

Tjenester innen habilitering og rehabilitering skal bidra til at pasient og bruker kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evne til mestring. Målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig liv ut fra egne forutsetninger og ønsker.

Tjenestene skal være målrettet og planlagt

De tjenestene som pasient og bruker har behov for, både fra spesialisthelsetjenesten og fra kommunene, skal samarbeide. Habiliterings- og rehabiliteringstilbudet skal være samordnet, tverrfaglig og planlagt, og pasient og brukers medvirkning og innflytelse er viktig.

Tjenester fra både kommunene og spesialisthelsetjenesten

​Både kommunene og spesialisthelsetjenesten yter tilbud innen habilitering og rehabilitering. Kommunene har det helhetlige ansvaret for oppfølgingen, og skal henvise til spesialisthelsetjenesten når det er behov for tilbud som er mer spesialisert enn det kommunen kan tilby.

De som har behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys individuell plan og koordinator. Når det er tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, er det kommunen som har hovedansvaret for dette. Spesialisthelsetjenesten skal medvirke i planarbeidet. Enhet for forebygging og koordinering er kontaktpunkt for henvendelser om dette, og har det overordnede ansvaret.

Helsehjelp i hjemmet

Helsehjelp i hjemmet inkluderer hjemmesykepleie og andre former for helsehjelp som gis hjemme hos pasienten.

Eksempel på helsehjelp i hjemmet kan være:

  • Hjemmesykepleie, blant annet hjelp med medisiner/ medikamenthåndtering, sykepleiefaglig hjelp, for eksempel sårstell og helsefaglige observasjoner
  • Fysioterapi
  • Ergoterapi, blant annet tilrettelegging i hjemmet
  • Psykisk helsehjelp, f.eks. samtaler
  • Habiliterings- og rehabiliteringsforløp, der ulike tjenester inngår

Det er ikke et krav at tjenesten tilbys innendørs. Hvis det er hensiktsmessig, kan tjenestene også gis utenfor hjemmet. For eksempel kan tjenester som inngår i et rehabiliteringsforløp gjennomføres helt eller delvis utendørs med utgangspunkt i hjemmet.

For hjemmesykepleie, ergoterapi og samtaler med for eksempel psykiatrisk sykepleier, er det ingen egenbetaling. For fysioterapi betales en egenandel.

Hvem kan få helsehjelp i hjemmet

Den som har behov for tjenester som nevnt over kan søke om å få tildelt helsehjelp i hjemmet.

Kommunen vurderer bistandsbehovet til den enkelte, og skal i samarbeid med pasienten avgjøre om det skal tilbys tjenester i form av helsetjenester i hjemmet. ​

Hvordan søke om helsehjelp i hjemmet

Send inn søknadsskjema

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) enten du får innvilget helsehjelp i hjemmet eller ikke. Vedtaket skal være begrunnet, og inneholde informasjon om klageadgang og klagefrist.

Du kan klage på vedtaket

Hvis du ikke er fornøyd med vedtaket du har fått, kan du klage.

Klagen sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, blir saken sendt videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Det finnes pasient- og brukerombud i alle fylker. Der kan du henvende deg dersom du har behov for råd, veiledning og informasjon om rettigheter som bruker eller pårørende.

Hjelpemidler og velferdsteknologi

Et hjelpemiddel er en gjenstand som bidrar til å redusere praktiske problemer for personer med nedsatt funksjonsevne. Eksempler er rullestol, dusjkrakk, trappeheis, trykkavlastende puter og varmehansker.

Hvem kan låne hjelpemidler?

Har du nedsatt funksjon på grunn av skade eller sykdom kan du låne tekniske hjelpemidler for en kortere eller lengre periode.

Hvilke hjelpemidler kan du låne i en kortere periode?

Noen eksempler på hjelpemidler du kan låne, er:

  • rullator
  • toalettforhøyer
  • badekarbrett
  • toalettstol
  • dusjkrakk
  • manuell rullestol

Uthenting av hjelpemidler

Vi ønsker at du selv eller noen som kan hjelpe deg kommer å hente hjelpemiddelet selv i lagerets åpningstider. Kan du ikke hente selv leverer vi det ut til deg ved første tilgjengelige tidspunkt.

Hva koster det?

Kommunen dekker utlån av hjelpemidler fra korttidslageret.

Hjelpemidler for lengre perioder (over 2 år)

Hvis du har et varig behov for et hjelpemiddel (over 2 år), kan du søke NAV om varig utlån. Søknaden må inneholde en faglig vurdering av dine behov og funksjon.

Les mer om hjelpemiddelsentralen på NAV sine sider.

Hvordan går du frem?

Hvis du har kommunale helsetjenester fra før, kan du be om hjelp fra enhet for forebygging og koordinering.

Velferdsteknologi

Velferdsteknologi er alt fra enkle produkter du kan kjøpe/skaffe selv, til avanserte hjelpemidler fra NAV og kommunen. Hjelpemidlene skal bidra til at du føler deg trygg hjemme, ha mulighet til å bo lengre i egen bolig og oppleve økt mestring selv med hjelp fra teknologien.

Hva kan kommunen bidra med?

Kommunen kan tilby teknologiske hjelpemidler for deg som ønsker å bo hjemme, men trenger noen verktøy for å ha det trygt og godt, og mulighet til å tilkalle hjelp hvis du trenger det. 

Felles for alle tekniske hjelpemidler vi tilbyr, er at det vil bli individuelt vurdert hva som er det beste hjelpemiddelet for nettopp deg eller ditt familiemedlem. 

Trygghetsalarm 

Trygghetsalarm er en alarm som du bærer på deg. Alarmen skal kun benyttes i akutte situasjoner. Hvis du utløser en trygghetsalarmen, vil helsepersonell umiddelbart ta kontakt eller komme hjem til deg. Alarmen kan bæres rundt halsen som et "smykke" eller på armen som en "klokke".

Elektronisk lås, E-lås

Dersom du har trygghetsalarm får du også elektronisk lås, e-lås. Hjemmetjenesten benytter e-lås på døren for å kunne åpne døren hvis du selv ikke kan åpne, slik som ved en akutt situasjon ved utløst trygghetsalarm. Tjenesten kan kun benyttes av komunens helsepersonell.

Hjelp til å ta medisiner

Medisineringsstøtte er et apparat som gir deg et varsel når det er tid for å ta medisinene. Dersom medisinene ikke blir tatt til rett tid, sendes en melding til dine pårørende eller til responssenteret i kommunen. Den som mottar meldingen vil da ta kontakt for å finne ut hvorfor medisinen ikke er tatt.

Hvem kan søke?

Eldre, funksjonshemmede og andre som har behov for hjelp og som trenger økt trygghet og selvstendighet. Alarmene er enkle å bruke så du trenger ikke å ha teknisk kunnskap. Kommunen sørger for å installere nødvendig utstyr og vedlikehold.

 

Send inn søknadsskjema

Individuell plan og koordinering

Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal bare utarbeides dersom personen selv ønsker det.

 Hvordan få en individuell plan

Initiativet til å få laget en individuell plan kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide individuelle planer ligger i tjenesteapparatet.​

Det er enhet for forebygging og koordinering som har det overordnede ansvaret for individuell plan og for oppnevning av koordinator. Henvendelser om individuell plan skal rettes dit. Helsepersonell har også plikt til å melde fra til denne enheten om behov for individuell plan.

Send inn søknadsskjema

Kommunen har hovedansvaret for individuell plan

Kommunen har hovedansvaret for utarbeidelse av individuell plan når pasienten har tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal medvirke i planarbeidet. De skal også melde behov for individuell plan til kommunen.

Det bør utarbeides bare én plan selv om pasient og bruker har tjenester fra flere sektorer.

Koordinator

En av tjenesteyterne skal oppnevnes som koordinator, som skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker. Koordinator skal også sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.
Pasientens og brukerens ønske skal vektlegges ved valg av koordinator.
Det skal tilbys koordinator selv om pasient og bruker takker nei til individuell plan.

Les mer om individuell plan på helsedirektoratet sine sider her, eller ta kontakt for mer informasjon.

 Se informasjonsfilm:

Døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (ØHD)

Hensikten med ØHD - tilbudet er å kunne gi et bedre tilbud til kommunens innbyggere, og for pasienter i definerte målgrupper et lokalt behandlingstilbud som alternativ til sykehusinnleggelse.

Under forutsetning av at tilbudet vurderes som faglig forsvarlig kan tilbud om kommunal døgnbaserte øyeblikkelig hjelp gis ved:

  • korttidsavdelingen ved Farsund Omsorgssenter
  • i langtidsplasser i institusjon 
  • i bemannede boliger
  • i hjemmebaserte tjenester sone Vanse og sone Farsund

Varigheten av innleggelsen skal normalt ikke overskride tre døgn. Tilbudet kan forlenges utover 72 timer dersom alternativet fortsatt er sykehusinnleggelse.

Tilbudet gjelder pasienter med avklart sykdomsbilde og med et definert behandlingsforløp. Det er bare fastleger, legevaktsleger og tilsynslege som kan legge inn pasienter i ØHD.

 

Middagslevering

Hvem kan få middagslevering?

Hjemmeboende eldre eller andre personer som på grunn av sykdom, alder eller andre årsaker ikke kan lage middag selv, kan søke om å få middagslevering. 

Send inn søknadsskjema

Hva tilbyr vi?

Vi leverer middag hjem til deg to dager per uke. Måltidet består av middag med suppe eller dessert.

Maten leveres kald og skal varmes opp hjemme hos deg. Når du får maten er det viktig at du setter den i kjøleskapet så snart som mulig.

Hvert måltid er merket med navn og hvilken dag det er tiltenkt tilberedt. 

Spesialkost

Det er også mulig å bestille spesialkost som glutenfritt, laktosefritt og purékost.

Ukesmenyer

Det er varierte menyer.
 

Hva koster det?

Middag liten porsjon kr. 64,-
Middag vanlig porsjon kr. 70,-
Middag stor porsjon kr. 77,-
Grøt/ komper kr. 27,-
Dessert kr. 13,-
Lunsj 25,-

Praktisk bistand og opplæring

Praktisk bistand omfatter hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål i husholdningen, og personlig stell. Hjelpen kan gis både i og utenfor hjemmet. Noe av dette er det som tidligere var kjent som hjemmehjelp.

Praktisk bistand kan også omfatte opplæring, slik at du som mottar personlig assistanse får hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål.

Eksempel på praktisk bistand kan for eksempel være:

  • hjelp til innkjøp av mat
  • matlaging
  • vask av klær og bolig
  • snømåking
  • hjelp til egenomsorg

Bistand til, og opplæring i, personlig stell og egenomsorg skal være gratis. For annen praktisk bistand og opplæring kan kommunen ta en egenandel.

Hvem kan få praktisk bistand?

Du har rett til praktisk bistand hvis du er avhengig av hjelp til egenomsorg eller hjelp til å klare dagliglivets gjøremål. Når du søker om tjenesten vil kommunen vurdere hva du kan gjøre selv, og hva du trenger hjelp til.

Hvordan søke om praktisk bistand?

Send inn søknadsskjema

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) enten du får innvilget praktisk bistand eller ikke. Vedtaket skal være begrunnet, og inneholde informasjon om klageadgang og klagefrist.

Du kan klage på vedtaket

Hvis du ikke er fornøyd med vedtaket du har fått, kan du klage.

Klagen sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, blir saken sendt videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Det finnes pasient- og brukerombud i alle fylker. Der kan du henvende deg dersom du har behov for råd, veiledning og informasjon om rettigheter som bruker eller pårørende.

Råd og veiledning

Opplysning, råd og veiledning

Alle har rett på opplysninger, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om opplysning, råd og veiledning, uavhengig av om vedkommende har rett på økonomisk stønad.  

 

Sosialtjenesten gir gratis råd og veiledning innen mange områder, blant annet:

  •  Økonomi.
  •  Arbeid og aktivitet.
  •  Hjemme- og bosituasjon.
  •  Helse; psykisk, fysisk, rus, avhengighetsproblematikk.
  •  Fritid.
  •  Bolig.
  •  Nettverk.


Søknad:
Du kan søke om tjenesten ved å henvende deg ved Nav. 


Les mer her:
•  Nav`s nettsider om økonomisk rådgivning.
•  Nav`s nettsider om generelle råd og veiledning
 

Relevant regelverk:
•  Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Avlastning

Avlastningstiltak er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning gis ut fra ulike behov og kan organiseres på ulike måter.
Farsund kommune tilyr følgende avlasningstilbud:

  • Institusjon
  • Avlastningsbolig
  • Besøkshjem (Private)
  • I eget hjem
  • Aktivitetstilbud

Formålet med avlastning er å:

  • hindre overbelastning
  • gi deg nødvendig fritid og ferie
  • gi deg mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter

Avlastningstiltak er gratis og kan gis både som avlastning i eget hjem og som opphold i institusjon.

Hvem kan få avlastning?

Hvis du har særlig tyngende omsorgsoppgaver, kan du få avlastning.
Eksempler på særlig tyngende omsorgsarbeid er:

  • om du arbeider mange timer per måned med omsorgsarbeid
  • om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig
  • om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen

Kommunen har plikt til å tilby ulike avlastningstiltak og kan for eksempel yte avlastning i form av hjemmehjelp, dagtilbud eller avlastningsopphold på sykehjem. Avlastningen skal gi deg rom for normal fritid, mulighet til å reise på ferie og tid til å bevare ditt sosiale nettverk.

Kommunen vurderer behovet for bistand, og skal i samarbeid med den enkelte omsorgsyter avgjøre om det skal tilbys tjenester i form av avlastningstiltak.

Hvordan søke om avlastning?

Hvis du har behov for avlastning, kan du søke kommunen din om det. Du finner informasjon om hvordan du søker på kommunens hjemmeside eller ved å henvende deg til kommunen.

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak). Dette gjelder enten du får innvilget avlastning eller ikke. I vedtaket skal det stå hvilke tjenester du har fått, hvor omfattende de er og hvordan de organiseres. Hvis du får avslag på søknaden, skal avslaget begrunnes.

Klage på vedtak

Hvis du ikke er fornøyd med vedtaket du har fått, kan du klage. Dette gjelder både om du mener at du har fått for lite avlastning, at avlastningen burde gis på en annen måte eller du har fått avslag på søknad om avlastning. Det skal framgå av vedtaket hvordan du går frem for å klage.

Klagen skal sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, blir saken sendt videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

 

Omsorgsstønad

Hvis du har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen, kan du få omsorgsstønad. Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste.

Kommunen vil sammen med deg finne ut hva vi kan tilby deg av nødvendig pårørendestøtte, i form av veiledning, opplæring og avlastning, samt øvrige tjenestetilbud til den du har omsorg for.

 

Ordningen omfatter både omsorgsytere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn.

Ingen har en lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunen har en plikt til å tilby ordningen.

For å få tildelt omsorgsstønad må kommunen ha vurdert dette som den mest hensiktsmessige måten å yte tjenester på i hvert enkelt tilfelle. Denne vurderingen skal skje i samarbeid med deg som omsorgsyter og eventuelt omsorgsmottaker.