Byparken

I 1875 søkte Farsunds Træplantningsselskab om å opparbeide den gamle kirkegården østenfor kirken til et parkanlegg. 

Lokalhistoriker Terje Skjoldal skriver dette i en artikkel om Byparken:

"De folkevalgte takket ja til selskapets tilbud om å anlegge en bypark og satte bare som betingelse at kommunen til enhver tid skulle disponere området valgfritt. Fra Frelserens kirke ble innvidd i 1785 og frem til omtrent 1842 var den nederste delen av det som i dag er park, byens kirkegård. Men det viste seg raskt at det der ble for lite plass. Det ble derfor anlagt en ny kirkegård på åsryggen ovenfor byen hvor den ligger i dag, etter at kommunen hadde kjøpt området. Den gangen var det utenfor bygrensen, altså på Lista.

Byens park ble så gradvis utbygd. Treplantningsselskapet plantet de første trærne på den gamle kirkegården utenfor kirkeveggen. Farsund Sparebank og Brænnevinssamlaget sørget for utvidelse av parkanlegget. I vedtektene for Brænnevinssamlaget står det at overskuddet for salg av brennevin og vin skal deles ut nyttige formål i byen. Nevnes kan: diverse trapper, båthavna på Vestersiden (Drankernes brønn), Havnegaten (Drammensveien), skoler, politioppsyn i Eikvåg, privatlege, borg rundt de 4 trær, frivillige organisasjoner etc.

I 1883 kjøpte Sparebanken eiendommen som banken står på i dag inkludert det som i dag er kundeparkeringsplass for banken. Siden banken på den tiden ikke hadde behov for den ubebygde delen av sin tomt fikk kommunen disponere området som en del av parken.

Trærne som den gangen stod der og de store, gamle trærne på kirkens østside sørget for at det var flere skyggefulle steder i parken. På grunn av terrassene, egnet, ifølge Farsunds avis ikke parken seg særlig godt til spasering og promenering, men desto mer til en stillesittende nydelse av den friske luft og den opplivende naturen. Men det ser ut til at parken ble lite benyttet, samtidig som byens innbyggere ble oppfordret til å ta parken i bruk. Parken ble anbefalt til et sted hvor kvinner om dagen kunne sitte lunt i det fri med sitt håndarbeid, og hvor de voksne menn og kvinner kunne tilbringe kvelden etter endt arbeide. «For en enslig mann eller kvinne kan det særlig anbefales å ta terrasse etter terrasse for seg. Så kunne kanskje vedkommende være så heldig en lun aftenstund på en benk i et stille hjørne av parken finne selskap for livet».

Træplantningsselskapet må nok selv ta litt av skylden for at parken ble lite brukt. Det hadde nemlig satt forbud mot å ta med seg barnevogn inn i parken.

Samtidig som Sparebanken kjøpte tomten i 1883 kjøpte Brænnevinssamlaget det området hvor Parken Kaffebar i dag holder til pluss området utenfor ned til første mur. Området var tidligere en potetåker. Her ble det så planert og beplantet samtidig som området som tilhørte banken ble tilrettelagt som en del av parken. På grunn av det stigende terrenget i parken ble det anlagt i terrasser. Etterhvert ble det anlagt trapp med portal inn til parken fra Kirkegaten. Senere kom lyktene på inngangsportalen.

På 1950— 60 tallet ble parken mye til lek og spill. Slå på ringen, tyven, tyven, hoppe i «blaan» og på «gravan» (leke sisten). Klatre i trean. Særlig «paraplytreet» som nå i disse dager har blitt fjernet. På den tiden var det også et par lekeapparater der. Ei ronse og ei vippe."

Nedenfor er et bilde fra ca. 1912.

Fram til cirka 1850 hadde den nederste delen av parken nærmest Kirkegaten blitt brukt som byens kirkegård. En gravlund som ble sagt "er en kongelig familie verdig". 
Lundfamilien eide nesten hele Farsund på 17- og 1800-tallet og løftet Farsund opp til  by. Selveste stamfaren, Jochum Brinch Lund, 1743-1807, er avbildet på trappeoppgangen til gravlunden på en innfelt medaljong.

I 2005 avduket Farsund Sjømannsforening er minnestøtte i Byparken i Farsund. Den står der til minne om alle de om omkom på havet og aldri ble funnet. 

Farsund ungdomsråd valgte å sette opp en plakett til minne om 22. juli 2011. Plaketten ble avduket 22. juli 2012.