Jochum Lund døde i 1807, og sønnene drev farens virksomhet videre fra eiendommen. Redusert handel med England under Napoleonskrigene ga i stedet muligheten til kaperfart, og forretningen blomstret. Husan med sine 70 rom, er et monument over Jochums tid. Men etter 1814 gikk det gradvis nedover med handelshuset, og Gabriel Lund flyttet til Trondheim som postmester i 1830.
Bygget unngår å bli tatt av bybrannen i 1901, og blir restaurert av skipsreder Jens G. F. Lund i årene 1915-18. Samtidig utvides bygget med en ny fløy. Nye møbler kom med båt fra Danmark og bare lossingen tok 8 timer. Bygget ble betegnet som ”Agders perle og Sørlandets pryd” av dikteren Vilhelm Krag.
Macody Lund var den siste godsherren som bodde på Husan. Hans minne lever i utallige anekdoter som: ”Uansett tid er det riktige alltid moderne” eller ”Man skal ha sine fordommer i orden – det er kultur”.
Under andre verdenskrig tok den tyske okkupasjonsmakten over Husan med makt, og Macody blir arrestert for sin motstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Tyskerne ødelegger mye av innboet og forårsaker at Husan blir sterkt ødelagt av brann i 1940. Møbler og verdifulle gjenstander blir borte.
Etter 144 år i Lund-slektens eie, kjøpte kommunen Husan i 1946. Deretter startet prosessen med gjenoppbygging. Striden sto om Husan skulle gjenreises som kopi, eller som et moderne bygg i tidens ånd. Heldigvis ble det besluttet å kopiere det gamle bygget, men i en brannsikker utgave. Bygget er derfor oppført i betong formet som treverk.
Fra 1964 ble bygget tatt i bruk som rådhus og i 2001 fikk det et tilbygg som inneholder det meste av kommunens administrasjon. Deler av det gamle bygget er imidlertid restaurert tilbake til gammel storhetstid. Det inneholder blant annet en imponerende festsal, og kan trygt kalles ”byens storstue.”
Husan fikk Europa Nostra-prisen for vellykket restaurering i 1990.
