Fern Alberta Blodgett Sunde, født Blodgett 6. juli 1918 i Regina i Saskatchewan i Canada. Oppvokst i Cobourg i Ontario. Død 19. september 1991 i Farsund. Hun var den første canadiske kvinne med yrkestelegrafisteksamen og den første kvinnelige radiotelegrafist på et norsk handelsskip - også den første i den vestlige verden. Sunde mottok, som den første kvinne, Krigsmedaljen av H.M. kong Haakon VII for sin innsats under andre verdenskrig. Senere fikk hun også Haakon VIIs Frihetsmedalje og Kaperprisen i Farsund (1988).
Hun hadde en god og trygg barne- og ungdomstid i Cobourg i Canada. Hun drev aktivt med friluftsliv inkludert jakt og fiske. Ofte sto hun på stranden ved Lake Ontario og drømte om fjerne land bak horisonten. Det er der det nå står en skulptur som viser henne som telegrafist. Den ble avduket i 2020. Skulpturen heter «Make Waves» fordi hun skapte bølger - både radiobølger og kvinnefrigjøringsbølger.
Da krigen brøt ut arbeidet hun i et forsikringsselskap i Toronto. Det syntes hun kanskje var litt kjedelig. Hun ville kjempe i krigen, men mulighetene var begrenset for en kvinne. Hun bestemte seg for å ta utdannelse som telegrafist.
På tredje forsøket kom hun inn på en skole som godtok kvinner som en prøveordning. Hun ønsket å tjenestegjøre på et skip. Men det var bortimot uhørt fordi det ikke var tillatt med kvinner (offiserer) på britiske og canadiske skip. Men mangelen på skipstelegrafister var stor. I Montreal lå et fullastet norsk skip som bare ventet på å få en telegrafist ombord for å kunne seile. Det var Farsundsskipet Mosdale. 14. juni 1941 fikk hun mønstre på - etter veldig mye om og men i Royal Navy’s Admiralitet som hadde kommandoen over skipene.
Hun kom fort godt overens med offiserer og mannskap om bord, men de veddet seg i mellom på om hun kom til å mønstre av etter første overfart til Storbritannia. Selv om hun slet fryktelig med sjøsyke, ble hun om bord. Det gikk ikke så lenge før hun og kapteinen, Gerner Sunde fra Farsund, falt for hverandre. Gerner var den yngste kapteinen i den norske handelsflåten - bare 29 år.
Han så ut som en filmstjerne. De to seilte sammen hele krigen, med kun en kort liten ferie i Canada i forbindelse med at de giftet seg i 1942. Skipet var et kjøleskip, og seilte derfor for det meste med sterkt etterspurt kjøtt og bacon fra Canada til Storbritannia. Alle de allierte soldatene i Storbritannia trengte mat!
Historien om denne første kvinnelige telegrafisten ble godt kjent i media. Etter hvert var det ganske mange - spesielt fra Canada, som fulgte hennes eksempel.
Mosdale ble det skipet som krysset Atlanterhavet flest ganger under andre verdenskrig - hele 96 ganger. Fern Sunde var med på 78 kryssinger.
Hjemme i Farsund fikk Gerner Sundes familie høre om ekteskapet og Mosdales bedrifter fordi Fern og Gerner ble intervjuet på BBC - noe enkelte i Norge illegalt hørte på.
Hele krigen slet Fern med sjøsyken - og satt med pøsen klar ved radiostasjonen.
Det kom stadig rapporter om skip med venner og kjente ombord, som ble senket. Mosdale klarte seg uten å bli torpedert eller minesprengt. Skipet fikk derfor kallenavnet Lykkelige Mosdale - hun var et lykkeskip! Dette ble en kjent historie som førte til at det var ventelister på skipets 13 flotte passasjerlugarer.
I Liverpool ble skipet skadet etter et stort flyangrep, men ikke verre enn at det kunne repareres.
Fern fortsatte å seile til 1952 - og Gerner seilte til han døde ombord i 1962, bare 50 år gammel. . De hadde bosatt seg i Farsund etter krigen. De fikk to barn: Solveig Ann (1953) og Fern (1954). Fern Sunde Sletten bor i huset i Farsund som foreldrene bygget i 1959 på en tomt utskilt fra Sunde-slektens gård. Fern Sunde måtte altså oppdra sine to små barn alene, men hun fikk god hjelp av familie og gode venner. I noen år arbeidet hun som engelsklærer på Farsund handelsskole.
Hun snakket ikke så mye om sin krigshistorie - det var ganske typisk for mange av krigsseilerne. Hun ville ikke bli intervjuet av Erik Bye - som hadde spurt om det. Krigsseilerne ble skammelig dårlig behandlet av både myndighetene og av befolkningen etter krigen. Det er først i de siste par tiår at myndighetene og befolkningen har gitt dem den heder de fortjente. Filmer og bøker som Jon Michelets seks bind om «En sjøens helt», har bidratt til denne utviklingen. Likevel er det slik at det i 1954 utkom en bok av Eiliv Odde Hauge som het «Lykkelige Mosdale - sagaen om et skip». I denne boken er Fern og Gerner hovedkarakterene. Komiteen som står bak oppføringen av tvilling-statuen «Make Waves» i Farsund i 2025, ga ut denne boken på nytt - både i norsk og engelsk utgave.
Fern slet nok endel med påkjenningene hun var utsatt for under krigen. Hun hadde gode og mindre gode dager. Hun kunne ha søvnproblemer, da morset hun lange dikt i stedet for å telle sauer..
